Klagerett på kommunale enkeltvedtak

Klageadgang

Du har klagerett på kommunale enkeltvedtak. Definisjonen på enkeltvedtak framgår av forvaltningslovens kapittel VI, og lenker til Forvaltningsloven finner man her:
Forvaltningsloven (lovdata.no)
Forvaltningslovens kapittel VI : Om klage og omgjøring (lovdata.no)

Nedenfor finner du informasjon om hvordan du går frem hvis du vil klage på et enkeltvedtak gjort av Namsskogan kommune

Hva kan det klages på?
Enkeltvedtak fattet av et kommunalt organ kan påklages (forvaltningsloven § 28). Et "enkeltvedtak" er en avgjørelse fattet av kommunen, som retter seg mot en eller flere bestemte personer (forvaltningsloven § 2). I tillegg må vedtaket være bestemmende for rettigheter eller plikter. Typisk vil vedtaket kunne være utformet som en tillatelse eller avslag på en søknad, men man kan også klage hvis søknaden bare er delvis oppfylt. I noen tilfeller kan det være aktuelt å klage på et vedtak hvor det er gitt fullt medhold, typisk av en person med rettslig klageinteresse, men som ikke er part.

En avvisning og bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak, kan også påklages. Ved en avvisning behandles ikke saken, for eksempel fordi søknadsfristen er utløpt eller søkeren ikke har sendt inn den nødvendige dokumentasjonen for at forvaltningsorganet kan ta stilling til saken. Særlige tvangsmidler omfatter blant annet tvangsmulkt.

Hvem kan klage?
Partene i saken og de som har "rettslig klageinteresse" kan klage på vedtaket. Part i saken er den vedtaket retter seg mot, som regel den som har sendt søknaden. Med rettslig klageinteresse menes at vedkommende har en rettslig interesse av å få prøvd gyldigheten til et enkeltvedtak. Det kreves at en har en viss tilknytning til saken, og de som blir direkte berørt, har normalt rettslig klageinteresse. Kommunen vil måtte foreta en konkret vurdering av klageinteressen dersom det oppstår tvil.

Klagefrist
Klagefristen er for de fleste sakstyper tre uker (forvaltningsloven § 29), regnet fra tidspunktet meldingen om vedtaket regnes for å ha kommet frem, men det finnes noen unntak. Dersom klagefristen er kortere eller lenger vil vedtaket opplyse om det. Det er mulig å søke om å få utsatt fristen dersom det er nødvendig for å få innhentet dokumentasjon eller bistand fra advokat. Klagen sendes til det organet som fattet vedtaket. Dette organet vil deretter fremme klagen til rett organ.

Dersom klagefristen ikke er overholdt, kan klagen likevel tas til behandling i visse tilfeller. Hvis det klages for sent, bør det angis hvorfor fristen ikke ble overholdt, slik at det kan tas stilling til om klagen kan behandles. Dersom du lurer på om klagen din kan behandles, anbefales det at du tar kontakt med det organet som har fattet vedtaket. Der vil du kunne få veiledning og råd.

Formkrav til klagen

  • Klagen må være undertegnet av klager og angi det vedtaket det klages over.
  • Klagen bør inneholde de endringer som ønskes i forhold til vedtaket som er fattet.
  • Klagen skal, dersom det kan foreligge tvil, inneholde opplysninger til bedømmelse av klagerett og om klagefristen er overholdt.
  • Klagen bør være begrunnet og inneholde alle opplysninger som har betydning for vurdering av klagen.
  • Se også forvaltningsloven § 32

Klageinstans
En klage skal sendes den enhet som har fattet vedtaket og enheten skal vurdere om klagen helt eller delvis skal tas til følge. Blir klagen ikke tatt til følge, oversendes den klageinstansen for endelig behandling (forvaltningsloven §§34-35).

I Vestre Toten er det formannskapet som er klageinstans på enkeltvedtak (jfr. forvaltningsloven § 28), med mindre annet følger av særlovgivningen.

Dette betyr at dersom det er fattet et vedtak, er det den enhet som fattet vedtaket som først ser på klagen og vurderer om den helt eller delvis skal tas til følge. Blir klagen ikke tatt til følge, sendes den til klageinstansen for endelig behandling.

Klager etter plan- og bygningsloven (pbl) og opplæringsloven er eksempler på klager hvor det følger av særlovgivningen at det er fylkesmannen og ikke er kommunens klagenemnd som er klageinstans.

Gjennomføring av vedtaket
Klage har normalt ikke oppsettende virkning. Det vil si at vedtaket vanligvis vil kunne gjennomføres straks, uavhengig av en eventuell klage. Kommunen kan likevel beslutte at vedtaket ikke kan gjennomføres før klagen er endelig avgjort. Den som klager kan også anmode kommunen om å fatte en slik beslutning. Kommunen vil ta stilling til anmodningen på selvstendig grunnlag og avgjøre denne. Utsatt iverksetting av vedtaket vil være aktuelt der en tilbakeføring til situasjonen forut for vedtaket er vanskelig eller gjennomføringen vil medføre uopprettelig skade, for eksempel der søknaden omhandler å rive et bevaringsverdig bygg.

Andre saker kan også ut i fra forholdene gis oppsettende virkning, for eksempel der rettsgrunnlaget eller utfallet av klagesaken er usikkert. Denne avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, men man kan fremme en slik anmodning til overordnet forvaltningsorgan, som regel Fylkesmannen i Oppland, på eget initiativ. Dokumenter som er av betydning for saken, bør vedlegges en slik anmodning til overordnet forvaltningsorgan.

Dekning av kostnader ved klage
Vurderer du å klage kan du søke om å få dekket utgifter til advokatbistand etter reglene for fritt rettsråd. For dette gjelder inntekts- og formuesgrenser. Fritt rettsråd gis av praktiserende advokater som også kan informere om ordningen. Fører klagen frem kan vesentlige kostnader klager har pådratt seg på grunn av klagesaken, som har vært nødvendige for å få vedtaket endret, kreves dekket etter bestemmelsene i forvaltningslovens § 36.

Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning
Med de begrensninger som følger av forvaltningslovens §§ 18 og 19 har du rett til å se dokumentene i din sak. Du må i tilfelle henvende deg dit saken behandles. Du kan også få nærmere veiledning om klagerett, saksbehandlingsregler og andre regler av konkret betydning for dine rettigheter og plikter ved å henvende deg til kommunen.

Sist endret 22.04.2021 13.43