Normalregler for bruk av Fylkeskommunens/Kommunens våpen og flagg (PDF, 37 kB)
HISTORIKK:
I Juni 1983 vedtok kulturstyret i Namsskogan kommune at det skulle utlyses en åpen konkurranse for kommunevåpen der hvor kulturstyret skulle være jurye og de fikk i oppdrag å plukke ut de 10 beste av de innkomne forslagene. Tegneren av det beste forslaget skulle få kr 3000,- i premie. Etter at tegningene kom inn så skulle alle ideer bearbeides videre av sakkyndige personer. Kommunevåpenet skulle knytte seg til en heraldisk sakkyndig dette for å unngå at kommunevåpenet senere skulle bli avvist i Statsråd.
Denne saken var en sak som alle de involverte politiske parter i Namsskogan regnet med skulle ta lang tid. Et kommunevåpen måtte være til praktisk nytte og samtidig virke som et samlende og tradisjonsbærende tegn står det i utlysningen for idèkonkurransen, videre så står det at kommunevåpenet må ha en symbolikk som passer Namsskogan kommune og følge de fem heraldiske regler.
Når det gjelder Liernes kommunevåpen så hadde Namsskogan i mange år rypa som sitt alternativ. Det ble i 1983 sendt et litt krast brev til Lierne hvor man påpekte at man hadde hørt at Lierne tenkte på å ha 3 ryper i sitt kommunevåpen og Namsskogan påpekte at rype er benyttet av kommunen som emblem i over 20 år hvor emblemet ble tegnet av arkitekt Arne Aursand etter initiativ av daværende ordfører R.C.Hansen i forbindelse med planlegging av kommunehus i 1960/61. Man orienterte om at kommunen benyttet emblemet på kommunens servicer etc i kommunehuset, videre som klisje i kommunens frankeringsmaskin og også på musikkorpsfaner samt at Trones Kro og Motell har tatt i bruk rypa som emblem.
I rådmannens vedtak i formannskapet samme år står det. Formannskapet er fullt klar over at rypa som emblem for Namsskogan kommune ikke er registrert eller beskyttet på noen måte. Under henvisning til rådmannens innledning vil man allikevel anmode Lierne kommune om å avstå fra å bruke rype(r) i sitt kommunevåpen da det antas å være ønskelig å videreføre dette etter hvert innarbeide samlingsmerke i Namsskogan.
I Trønder-Avisa står det en artikkel samme år (1983) hvor kommunens kommunevåpensak blir behørig tatt opp av journalist LIMA. Ute i artikkelen står det; «..sommeren vil vise om folk på Namsskogan er like opptatt av å tegne kommunevåpen. Som kjent har Namsskogan i mange år brukt et rype som kjennetegn for kommunen uten at denne var mønsterbeskyttet. Nå har Lierne kommune «STJÅLET» rypa som kommunevåpen-motiv og Namsskogan må finne på noe annet»
Etter fristens utløp i september 1983 hadde det kommet inn ca 150 forslag på kommunevåpen for Namsskogan og det ble plukket ut 12 forslag som ble sendt til Riksarkivet for uttalelse. Av de 12 forslagene som ble plukket ut av kulturstyret gjensto da 6 alternativer som mulige motiver for valg av kommunevåpen.
Disse var:
SKOG
TØMMERSAKS
MOLTE
ELGGEVIR
ELV
KJERREHJUL
De andre 6 motivene som ikke gikk videre var
KVIST
STORFUGLSPOR
KRAFTLINJE
TRE
TIUR
NAMS-SKOG
En stund var det snakk om at man ønsket en folkeavstemming over de 6 alternativene, men dette ble nedstemt da dette ville bli en alt for omstendelig og arbeidskrevende prosess slik at det i kommunestyrets vedtak i februar 1984 ble det vedtatt at ELGGEVIRET skulle velges. 13 stk stemte for ELGGEVIR, 2 stemte for MOLTE og 2 stemte for SKOG. Det ble i samme vedtak pålagt administrasjonen å sørge for at motivet snarest mulig ble reservert hos Riksarkivet og oversendt heradisk sakkyndig for utforming.
Kommunens kommunevåpen ble utformet av Einar H. Skjervold og Nora Stormyrbakken. Deres honorarer ble totalt kr 8000,-.
I statsråd 21. desember 1984 ble kommunens kommunevåpen endelig vedtatt.